Historien

Rømskog –et bygdeeventyr

 

Mellom sjø og skog i hjørnet av Viken, ligger Rømskog.

Helt siden steinalderen har mennesker bosatt seg i skogsbygda, som i dag huser rundt 700 innbyggere. Fortsatt står det gårder her som stammer helt tilbake fra vikingtiden. Skogdrift har siden den gang vært områdets viktigste næring og er grunnsteinen i bygdas økonomi. En tømmersaks pryder kommunevåpen som et symbol på dette.

Arbeiderkultur og røverhistorier

Skogsarbeid var både farlig og slitsomt, særlig tømmerfløyting. Men tømmerdriften og skogsarbeidet skapte også en unik arbeiderkultur blant hardtarbeidende Rømsjinger. Under tømmerdriften var det daglig to hvilestunder som skapte samhold og hygge, og ikke minst mange røverhistorier. Blant annet den om Jul Bråten – en enkel mann fra bygda.

Jul Bråtens verden var liten. Den var stort sett begrenset til skogen. Han var ikke vant til større utflukter og selskapeligheter. En gang ble han bedt i et finere selskap, trolig hos godseier Ole A. Stang på Nes. Hit kom det ansatte fra både Oslo og Rømskog. Da de satte seg til bords fikk Jul en borddame. Hun var av den fine og selskapsvante typen, og forventet seg en kavaler. Jul visste ikke riktig hvordan han skulle forholde seg til henne og konsentrerte seg heller om det som var på tallerkenen. Etter en stund ser damen indignert på ham og sier «Si meg, bruker dere ikke borddame der du er fra?» «Ja da, men vi eter først.» svarer Jul.

Jakt, fiske og overtro

Når Rømslingene ikke drev skogsarbeid var jakt og fiske viktige fritidssysler. Området har over 100 sjøer og tjern med rike fiskemuligheter. Det ble blant annet fanget lagesild (hvor den kjente løyrommen kommer fra), vemme, røye, gjedde og sik.

Det er knyttet mye overtro til jakt og fiske i Rømskog. Det betød blant annet ulykke å møte ei dame uten forkle på vei til fiske. Men møtte du på ei ku, hest og vogn ville du ha fiskelykken med deg. Det var også vanlig å spytte på sopelimen og kaste den etter fiskeren uten å si noe før man dro ut på sjøen. Den dag i dag spytter Rømsjinger tre ganger før de kaster garnet for å sikre fiskelykken.

Flyktningruta gjennom Rømskauen

 

Da 2. verdenskrig gjorde sitt inntog i Norge ble strekningen gjennom Rømskauen brukt som flyktningrute til Sverige, noe man fortsatt kan finne spor av.

Flyktningarbeidet aktiviserte mange mennesker i bygda. Det ble lagd falske reisepapirer og skaffet dekkbosteder. Det ble også skaffet mat og klær til sjåfører og grenseloser som førte flyktningene det siste skrittet over grensen til Sverige.

Den kjente norske forleggeren Tanum, som hadde både hus og skau i Rømskauen, bidro aktivt med å få flyktninger i sikkerhet. Han smuglet blant annet den tysk-jødiske forfatteren Max Tau gjennom Rømskauen og over grensen til Sverige.

I midten av denne historiske bygda finner du oss. Et hotell utenfor allfarvei, omkranset av skog, sjø og villmark. Enten du vil besøke steinaldermonumenter, prøve fiskelykken eller ta en tur langs de gamle fluktrutene fra krigen er du hjertelig velkommen.

Hos oss kan du legge hverdagen bak deg, senke skuldrene og nyte dagene, uansett hva du ønsker å gjøre. Velkommen skal du være!